Mygg

Det er heldigvis ingen mygg her vi bor. Grunnen til at det ikke ikke er mygg her, er at de gasser vekk all myggen. Et par ganger i uken kommer en myggbekjemper med en dings som spruter røyk. Vet ikke hva det er, men det er sikkert ikke så sunt siden vi får beskjed om å lukke dører og vinduer når han er her.

Fra Singapore1

Vaskehjelp

Det er flott å ha housekeeping 4 timer 3 ganger i uken. Kjapp regning tilsier at det frigjør meg for 12 timer med vasking i uken. Nå ville nok ikke jeg vasket så nøye som henne. Det er sjelden jeg gidder å vaske et bad som allerede er rent.

Jeg tror at 4 timer er litt i overkant av hva vi trenger, men jeg har ikke hjerte til å si til henne at vi kun trenger 2 timer. Men de siste 2 timene finner hun på ting å gjøre. Brette klær, vaske verandaen, vanne planter osv. I går begynte hun å vaske alle veggene våre. Mats og jeg har flydd fjernstyrt helikopter inne i leiligheten, så det var spor av rotorblader på alle veggene våre.

Men det er avslappende å sitte i sofaen og spille playstation mens vaskedamen vasker rundt deg. Det er bare å løfte opp føttene når hun vasker under sofaen. Tror ikke det hadde blitt akseptert av Hege Ann.

Thailand

Fra Thailand 2010

Da er vi tilbake etter en uke i Thailand. Det er 8 år siden vi var i Thailand sist, og vi hadde vel glemt hvor forfallent alt er i landet. Det har kanskje litt med at vi tross alt bor i Singapore hvor alt er ordnet og tilrettelagt. Det er f.eks. nesten umulig å finne en søppelkasse i Thailand. Det virker som at man bare skal kaste fra seg søppel på gaten. Men for oss er det helt unaturlig. Men det er vakkert i Thailand, og det er billig å leve der.


Vi startet og avsluttet turen på Sunwing resort. Kanskje litt dumt å dra til et skandinavisk hotell når man først er i Thailand, men både vi og barna fant fort ut at det var her vi slappet best av. Dessuten kunne barna leke med andre norske barn.

Fra Thailand 2010

Vi fikk også sett Phi-Phi igjen etter tsunamien. Vi hadde hørt at Phi-Phi hadde mistet sin sjarm og blitt et sted for de med tykke lommebøker. Men det stemmer over hode ikke. Phi-Phi var det samme som før. Mulig det var flere pakketurister fra Japan og Korea enn før. Men de små handlegatene var der enda. Fremdeles var øya dominert av unge backpackere under 30 år, med 10.000 mygstikk på bena, banasje i ansikt og armer etter div ulykker.

Fra Thailand 2010

Fra Thailand 2010

Fra Thailand 2010

Fra Thailand 2010

Fra Thailand 2010

Backpackerene er for øvrig som før. De har sine egne kleskoder og lever i sin egen verden. De bryr seg lite om trenersituasjonen i Stabæk, om Jon Knudsen er spilleklar til neste kamp eller om Espen Hoff er på vei til Start. Totalt ignorante mennesker med andre ord. De velger

Etter en uke i Thailand fikk dessverre Mats ørebetennelse i det ene øret etter å ha badet for mye. Vi tok han med til legen for en liten sjekk. I resepsjonen på legekontoret fikk vi beskjed om at vi bare skulle bli med inn på legekontoret. Resepsjonisten og legen var samme mann. Ikke bare var han lege og resepsjonist, men også tannlege. Men han virket jo dyktig. Mats fikk 5 dagers badeforbud. Litt kjedelig å være i Thailand å ikke kunne bade. Men Mats tok det med godt humør. Vi kjøpte nytt spill til DS'en hans og dermed var han sysselsatt resten av tiden.

Ellers så er det litt komplisert å reise i Thailand. Du kjøper billett fra A til B, men så viser det seg fort at du må bytte transport et eller annet sted og vente en time eller to på neste buss som kan ta deg videre. I grunn akkurat som vi husker Thailand fra sist vi var der. Men den gangen hadde vi ikke barn, og vi hadde bedre tid. Derfor valgte vi å leie en sjåfør for resten av reisen. En koselig kar som egentlig var automasjonsingeniør, men hadde avsluttet karrieren for å jobbe som taxi-sjåfør istedenfor. Raske penger og mer fleksibelt i følge han selv.

Fra Thailand 2010

Konklusjon: Vi kommer garantert til å ta noen langhelger i Krabi/Phuket området. Nå har vi sjåfør neste gang vi kommer dit. Og sjåføren vet om en del perler i Krabi-området som ikke veldig mange turister vet om enda.

Ferie

Hege Ann har ferie neste uke, så vi har nettopp bestilt reise.

Det er mange nydelige steder å dra til fra Singapore. Vi har fått mange anbefalinger og like mange advarsler. Er det noen som anbefaler Bali, tar det ikke lang tid før noen kan fortelle om negative opplevelser på Bali. Vi har også fått anbefalt Boracay på Filippiene. Men vi fant ut at en dags reisevei hver vei ble litt mye for kun en ukes ferie.

Derfor valgte vi Phuket, Phi-phi og Krabi, hvor vi har vært før. Kort vei, og vi vet hva vi får. Det ser ut til at det er off season i Thailand nå, så vi kan velge å vrake blant de flotteste hotellene til en overkommelig pris. Håper ikke det regner hele tiden.

Phuket likte vi ikke noe særlig sist vi var der, så jeg regner ikke med at vi kommer til å bruke så mye tid der. Men Phi-phi blir artig å se igjen etter tsunamien. Krabi har vi forsåvidt ikke sett så mye av, så hvis noen har tips til hva vi bør gjøre der (bortsett fra å bade), er vi takknemlige.

Hotell er ikke så vanskelig å finne. Jeg går på hotels.com, søker etter sted, sorterer etter pris (høyeste pris først) og velger det som ligger nærmest stranden. De fleste hotell har flotte badeanlegg. Men det har vi jo her vi bor også, så det er ikke det vi ser etter. Aller helst har vi lyst til å bo i en bungalow på stranden. Men det virker som at standarden ofte er for dårlig i forhold til vårt budsjett.

Engelsk

Jeg trodde at barna skulle lære seg engelsk på 1-2-3 når de kom hit. Barn lærer jo utrolig fort når de leker med andre barn. Men Emma og Mats har ikke lekt så mye med de andre barna her. Bare litt vannkrig i ny og ne, men stort sett så leker de med hverandre.

Jeg har vært litt bekymret for at barna skal få problemer på skolen hvis ikke de kan noen ting før de begynner. Derfor har jeg tenkt på å ansette en engelsklærer som kan komme hjem til oss et par timer hver dag.

Men før jeg gjorde det, tok jeg kontakt med skolen og lurte på om de har noen tips til hvordan vi best kan forberede oss. Om de hadde en sommerskole, tips til kurs eller egne lærere som kunne hjelpe oss. Men skolen skrev tilbake at vi ikke skal gjøre noen ting. Det gjør ingen ting om de ikke kan et ord engelsk når de begynner. Skolen er forberedt på det, og har et eget program for ikke-engelsk-språklige barn. De skrev at barna kommer til å lære seg engelsk på no time. Hvis vi ville, kunne vi la barna se på tegneserier osv på tv. Men vi behøvde ikke gjøre noe mer.

Det er deilig. Da har vi en ting mindre å tenke på i sommer.

Etter hvert semester må barna gjennom en test for å sjekke om de har blitt flinke nok i engelsk til å bli flyttet inn i en normal klasse for engelskspråklige.

Emma og Mats er kjempeprivilegerte som får lov til å lære engelsk på denne måten så tidlig i livet.

I tillegg skal de en dag i uken gå på noe som heter Norskskolen i Singapore. Det er et opplegg i regi av den norske ambassaden, og er hver torsdag ettermiddag. Det kommer nok til å bli ekstra gøy, siden de da kommer til å treffe alle de andre norske barna som er her nede.

Besøk fra Norge

Vi fikk for noen dager siden en mail fra moren til Filippa i klassen til Emma at de skal til Singapore to ganger i sommer, og hadde lyst til å ta en tur innom oss. Emma ble helt i fyr og flamme. Hun har ikke hatt andre å leke med enn Mats i hele sommer.

Og i går kom hele familien på besøk.

Barna lekte litt i bassenget før vi alle dro for å spise middag. Kjempehyggelig for alle sammen. Håper alle andre kjente som er i området også tar kontakt.

Familien til Filippa har for øvrig bodd i både Singapore og Malaysia i flere år, så de hadde en del tips å komme med.

Sykehuset

Mandag måtte vi ta med Mats til et av sykehusene her i byen. Han klagde over at han hadde vondt i hjertet. Først tenkte vi at dette sikkert hadde å gjøre med at Stabæk tapte over Viking. Men vi tok ingen sjanser og bestilte time på Raffles Hosbital.

Barnelegen som tok i mot oss, hadde liten tro på at det var noe galt med hjertet til Mats. Han sa at Mats mest sannsynlig har slått seg og påført en brist i ribbeina. Men han kjørte full test på hjertet (EKG), blodtrykk og røntgen. Og det viste seg at han hadde en liten skade i ribbeina. Det er godt det ikke var noe mer galt.

Men det var en litt annerledes opplevelse å være på et privat sykehus. Det så ikke ut som et sykehus, men mer ut som et hotell og konferansesenter. Ingen sure damer i skranken. Ingen følelse av å være i veien for de ansatte. Det var en sykepleier som fulgte oss rundt fra avdeling til avdeling. Og bortsett fra litt kø på røntgen gikk alle undersøkelser unna på 1-2-3.

Vi følte oss verdsatt. Og jeg ble kaldt "Sir" hele tiden. Det kostet riktig nok penger. Men vi er forsikret. Og prisen ble ikke på mer enn 750 kr. Men etter denne opplevelsen tror jeg at man burde privatisere helsevesenet i Norge. Hadde det vært en viss konkurranse om pasientene, ville legevakten i Bærum gått konk på dagen.