Krykkehverdag

Jeg har i grunn aldri brukt krykker før, så dette er upløyd mark for meg. Her om dagen lagde jeg meg en kopp kaffe, men fant fort ut at jeg ikke har mulighet til å ta med meg kaffen på verandaen. Ikke noe krise, men det er sånne småting som gjør hverdagen litt annerledes. Jeg har funnet ut at jeg kan stå på knærne på en stol for å ta oppvasken. Det er også mulig å flytte kaffekoppen helt ut mot kanten av kjøkkenbenken. Hente kontorstolen til Emma og slide meg ut mot verandaen med kaffekoppen. En norsk mamma jeg snakket med har vært gjennom akkurat det samme. Hun sa hun hadde på seg en ryggsekk hele tiden med termos, bøker og andre ting hun måtte komme til å trenge. Jeg har også leid meg en rullestol for å kunne bevege meg innendørs. Men den rullestolen ble litt stor og uhåndterlig til at jeg gidder å ta den frem. Det er mulig vi bruker den hvis vi skal ut på en liten tur. Men jeg føler meg ganske handicapet i den. Foreløpig er det bare mest barna som bruker rullestolen. Vasking er så godt som umulig å få til. Nå har jeg fått tak i en vaskehjelp som kan komme hit 2-3 ganger i uken. Det er verdt hver eneste singadollar. Å følge barna til og fra skolen er også uaktuelt. Jeg kan levere og hente i taxi selvfølgelig. Men vi har sett oss nødt til å melde Emma og Mats på skolebussen. Men frem til de har blitt med på skolebussordningen leverer Hege Ann barna på vei til jobb mens jeg henter barna. Men jeg har blitt sykt god til å hinke. Når jeg har blitt bra igjen i venstre fot, skal jeg jaggu melde meg inn i Singapore paradishoppeklubb. Kanskje jeg kan hevde meg på toppnivå.