På lørdag var det valg i Singapore. Og resultatet ble at sittende regjering fikk 81 av 87 plasser i parlamentet. Og det er vel ikke i så mange andre land at vinneren av valget er misfornøyd med 93% av representantene i parlamentet enn i Singapore.
93% av parlamentet gir ikke et helt korrekt bilde. Valgordningen minner litt om Storbritannia sin ordning. Landet er delt inn i valgkretser, eller valkringsar som det heter i NRK. Og vinneren av en krets får inn alle mandatene. I virkeligheten hadde opposisjonen over 30% oppslutning.
Vi vet jo at Singapore ikke er 100% demokratisk og at pressefriheten kan diskuteres. Mye av dette minner om Norge før i tiden da Ap hadde full kontroll og at NRK var dominert av sosialdemokrater. Men etter å ha fulgt valget, så virker det som at valget er fair og rettferdig. Bortsett fra et par ting.
Det går rykter blant velgerne om at valget i Singapore ikke er hemmelig (det er noen serienummer på valgseddelen), og at de som stemmer for opposisjonen kan få problemer senere i karrieren. Selvfølgelig er valget hemmelig. Men sittende regjering jobber sannsynligvis ikke hardt for å avvise disse ryktene.
Statsministeren ser at han får mindre og mindre oppslutning i sin egen valgkrets. Og i år sto han i fare for å miste sin plass i parlamentet. Hva er det han gjør med det? Jo han øker størrelsen på valgkretsen, slik at også mere vennligsinnede bydeler også blir inkludert i valgkretsen.
Og så var det mediene. De dekker ikke sakene slik folket ser dem. Det er ikke det at alt dekkes fra en synsvinkel. Men det virker som at debattene og nyhetene er noe polert i forhold til hvordan vi hører folk har det i Singapore. Mange er rett og slett forbannet på hvordan ting utvikler seg. Landet blir rikere og rikere, mens nedre middelklasse blir fattigere og fattigere.
Men alt dette kommer til å endre seg om noen år. De unge er ikke redde for å stemme det de føler for. Og pressen kan ikke lenger legge seg for mye på veiskulderen i forhold til den debatten som foregår på nettet og i andre fora.
Sunday, May 8, 2011
Sunday, May 1, 2011
Harryhandel
I går dro vi på harrytur til Malaysia. Dette er faktisk første gangen vi er i Malaysia etter at vi flyttet til Singapore.
Det er rart å se på hvor forskjellige disse to landene er. Kontrastene er enorme. Selve grense-byen, Johor Bahru, er ganske moderne. Men hvis man drar ut av denne byen, ser man forfalne bygninger, høner (og haner?) som går rundt omkring, løshunder og lovløse tilstander.
Emma og Mats var sjokkert når de fikk høre at det var helt ok å kaste søppel eller tisse utendørs i Malaysia. Mats benyttet seg selvfølgelig av muligheten så ofte han kunne.
Det er mye som fremdeles ikke har forandret seg i Malaysia siden vi var der i 1999. Man bestemmer sine egne trafikkregler mens man kjører. Følger man fartsgrensen skaper man kaos for de andre bilistene. Det er helt greit å ta forbikjøring selv om det ikke er ledig i motgående kjørefelt. Man regner vel bare med at motgående trafikk legger seg ut på veiskulderen for å gi plass.
Malaysia er fremdeles et u-land. Det virker som at alt det Malaysia gjør blir galt. De sliter veldig med at de velutdannede flytter ut av landet. Brain-drain sies å være det største hinderet for at Malaysia skal kunne bli et industrialisert land.
For Singapore er situasjonen motsatt. Selskaper står i kø for å etablere regionskontor i Singapore. Tilgangen på høyt utdannede er stor. Malaysiere som blir nektet utdannelse i eget land pga feil etnisk bakgrunn, drar gjerne til Singapore for å få seg utdannelse. Og folk fra vesten (og den 3. verden) står i kø for å få lov til å jobbe her i dette vakre landet.
Men det som var artig observere på vår dagstur til Malaysia, var at Singaporernes oppførsel i trafikken var under enhver kritikk på Malaysisk side av grensen. Her presset man seg inn, tutet, viste fingeren og sperret for andre biler. Men straks de var inne på Singapore sin side av grensen snudde opprørselen seg 180 grader. Da var alle høflige i trafikken og fulgte reglene til punkt å prikke. Akkurat slik vi er vant til. Det er mulig det var ønsket om å komme tilbake til hjemlandet sitt som var så stort at det ble en del aggresjon i køen. For den jevne Singaporer er livredd for å oppholde seg i Malaysia. Det opplever de som noe av det skumleste man kan gjøre.
Det er rart å se på hvor forskjellige disse to landene er. Kontrastene er enorme. Selve grense-byen, Johor Bahru, er ganske moderne. Men hvis man drar ut av denne byen, ser man forfalne bygninger, høner (og haner?) som går rundt omkring, løshunder og lovløse tilstander.
Emma og Mats var sjokkert når de fikk høre at det var helt ok å kaste søppel eller tisse utendørs i Malaysia. Mats benyttet seg selvfølgelig av muligheten så ofte han kunne.
 |
| Fra Galaxy uploads 2011 |
Det er mye som fremdeles ikke har forandret seg i Malaysia siden vi var der i 1999. Man bestemmer sine egne trafikkregler mens man kjører. Følger man fartsgrensen skaper man kaos for de andre bilistene. Det er helt greit å ta forbikjøring selv om det ikke er ledig i motgående kjørefelt. Man regner vel bare med at motgående trafikk legger seg ut på veiskulderen for å gi plass.
Malaysia er fremdeles et u-land. Det virker som at alt det Malaysia gjør blir galt. De sliter veldig med at de velutdannede flytter ut av landet. Brain-drain sies å være det største hinderet for at Malaysia skal kunne bli et industrialisert land.
For Singapore er situasjonen motsatt. Selskaper står i kø for å etablere regionskontor i Singapore. Tilgangen på høyt utdannede er stor. Malaysiere som blir nektet utdannelse i eget land pga feil etnisk bakgrunn, drar gjerne til Singapore for å få seg utdannelse. Og folk fra vesten (og den 3. verden) står i kø for å få lov til å jobbe her i dette vakre landet.
Men det som var artig observere på vår dagstur til Malaysia, var at Singaporernes oppførsel i trafikken var under enhver kritikk på Malaysisk side av grensen. Her presset man seg inn, tutet, viste fingeren og sperret for andre biler. Men straks de var inne på Singapore sin side av grensen snudde opprørselen seg 180 grader. Da var alle høflige i trafikken og fulgte reglene til punkt å prikke. Akkurat slik vi er vant til. Det er mulig det var ønsket om å komme tilbake til hjemlandet sitt som var så stort at det ble en del aggresjon i køen. For den jevne Singaporer er livredd for å oppholde seg i Malaysia. Det opplever de som noe av det skumleste man kan gjøre.
Subscribe to:
Posts (Atom)