Sunday, May 1, 2011

Harryhandel

I går dro vi på harrytur til Malaysia. Dette er faktisk første gangen vi er i Malaysia etter at vi flyttet til Singapore.

Det er rart å se på hvor forskjellige disse to landene er. Kontrastene er enorme. Selve grense-byen, Johor Bahru, er ganske moderne. Men hvis man drar ut av denne byen, ser man forfalne bygninger, høner (og haner?) som går rundt omkring, løshunder og lovløse tilstander.

Emma og Mats var sjokkert når de fikk høre at det var helt ok å kaste søppel eller tisse utendørs i Malaysia. Mats benyttet seg selvfølgelig av muligheten så ofte han kunne.
Fra Galaxy uploads 2011

Det er mye som fremdeles ikke har forandret seg i Malaysia siden vi var der i 1999. Man bestemmer sine egne trafikkregler mens man kjører. Følger man fartsgrensen skaper man kaos for de andre bilistene. Det er helt greit å ta forbikjøring selv om det ikke er ledig i motgående kjørefelt. Man regner vel bare med at motgående trafikk legger seg ut på veiskulderen for å gi plass.

Malaysia er fremdeles et u-land. Det virker som at alt det Malaysia gjør blir galt. De sliter veldig med at de velutdannede flytter ut av landet. Brain-drain sies å være det største hinderet for at Malaysia skal kunne bli et industrialisert land.

For Singapore er situasjonen motsatt. Selskaper står i kø for å etablere regionskontor i Singapore. Tilgangen på høyt utdannede er stor. Malaysiere som blir nektet utdannelse i eget land pga feil etnisk bakgrunn, drar gjerne til Singapore for å få seg utdannelse. Og folk fra vesten (og den 3. verden) står i kø for å få lov til å jobbe her i dette vakre landet.

Men det som var artig observere på vår dagstur til Malaysia, var at Singaporernes oppførsel i trafikken var under enhver kritikk på Malaysisk side av grensen. Her presset man seg inn, tutet, viste fingeren og sperret for andre biler. Men straks de var inne på Singapore sin side av grensen snudde opprørselen seg 180 grader. Da var alle høflige i trafikken og fulgte reglene til punkt å prikke. Akkurat slik vi er vant til. Det er mulig det var ønsket om å komme tilbake til hjemlandet sitt som var så stort at det ble en del aggresjon i køen. For den jevne Singaporer er livredd for å oppholde seg i Malaysia. Det opplever de som noe av det skumleste man kan gjøre.

No comments:

Post a Comment