Været

Vi ble fortalt av andre som har bodd i Singapore at det regner hver dag. Det starter samme tid hver dag og varer like lenge hver dag. Og når det regner, så regner det i bøtter og spann. Vel, det stemmer ikke. Vi har hatt en uke uten nedbør, og vi har hatt dager hvor det har regnet kontinuerlig.



Men i sommer har det vært mer regn enn vanlig. Taxi-sjåførene sier at dette er helt unormalt, og at de tror klimaendringene kommer av drivhuseffekten. Men taxi-sjåfører her nede er som taxi-sjåfører flest. Det er nok bare virkningen av El Niño/La Niña som har gitt oss det dårlige været. Man kan se det samme i Indonesia, Malaysia, Filippinene og ikke minst i Kina og Pakistan. I avisen står det at juni og juli har hatt like mye nedbør som regnmånedene desember og januar.

En gjennomsnitts dag begynner med skyfri himmel ved soloppgang. Så går man inn og smører seg med solfaktor 100. Klokken 11 skyer det over. Man går inn igjen og prøver å få av seg solfaktoren. Klokken 12 starter et forferdelig tordenvær og kraftig regnskyll. Klokken 14 går nedbøren over til å bli mer duskregn. Og klokken 15 kommer solen så smått tilbake igjen, før det blir skyfritt ved solnedgang. Vi har omsider lært at det ikke er vits i å bruke solfaktor.

Temperaturen er ca 30 grader +/- 3 grader. Det kaldeste vi har hatt er 25 grader, og det varmeste er ca 35.

Ellers er det litt som i Norge. Dårligst vær i nord og vest. Og best vær sør og i innlandet.

Skolen i Singapore

Skolen i Singapore er nok litt tøffere enn i Norge. De har byttet ut den meningsløse SFO-tiden med undervisning. Så her varer undervisningen fra 0900-1530. I løpet av dagen har de to friminutt. Et lunch-friminutt på en time og et snack-friminutt på 10 minutter. I tillegg til det har de lekser hver dag. Minst 30 minutter. Men ofte tar det over en time.

Hvis barna gjør noe bra, får de en stjerne i boka og gjerne en ticket som de kan bruke for å kjøpe noe godt i kantinen. Lærerne gir også barna godteri hvis de gjør noe bra. Hvis man gjør noe ekstra bra, får barna en klistrelapp på genseren sin som er en æres-utmerkelse fra rektor.

Dersom barna gjør noe som ikke er bra, får de en advarsel fra læreren. Fortsetter eleven med å lage uro, skriver de opp navnet til eleven på tavlen med en sur munn ved siden av. Dersom eleven fortsatt lager bråk, må han eller hun sitte på en stol for seg selv i et hjørne - i 6 minutter. Dersom det ikke stopper med det, må vedkommende sitte i en stol i et hjørne i 6 minutter i et annet klasserom. Og det er visst ikke så morsomt for et barn å måtte fortelle den andre klassen om hvorfor han/hun sitter i feil klasserom.

Men det er svært sjelden at det går så langt.

Det høres kanskje strengt ut. Men jeg vet om flere barn i Norge som hadde hatt godt av et strammere regime. Dessuten går denne skolen for å være den beste skolen i hele Singapore, så de vet nok hva de driver med.

Youth Olympic Games

Hele verden har øynene rettet mot Singapore nå som de er arrangører av det første ungdoms-OL noen sinne. Eller har de det? Jeg kan ikke se at norsk presse skriver noe særlig om dette arrangementet. Men her er Youth Olympic Games stort. Mange sider i avisene hver dag. De har brukt mange penger på å vise frem Singapore fra sin beste side. Og åpningsarrangementet var flott. Ta en titt på denne videoen.

Det blir vel litt som Lillehammer-OL. Vi trodde at hele verden satt klistret til tv-skjermene og fikk se hvor vakker Lysgårdsbakken var. Men mesteparten av verden gir blaffen i vinter-OL. Man skal vel ikke lenger enn til England og kanskje Danmark.

Men en ting er sikkert. Om noen dager kommer Jacques Rogge til å erklære at Singapore Youth Olympic Games is the best Youth Olympic Games ever.

Barna endelig på skolebussen

Nå har endelig barna begynt å ta skolebussen. Det betyr mer fri for meg. Bussen går kl 8 om morgenen og barna leveres kl. 16:15.

Fra Samsung

I dag sto jeg opp kl. 06:00, lagde matpakker til barna, fikk i barna litt frokost og sendte de av gårde på skolebussen. Etter det dro jeg på en kaffebar og spiste frokost før jeg dro på trening. Tok en tur til frisøren, spiste lunch på restaurant og kom hjem akkurat tidsnok til å betale vaskedama før hun dro.

Nå høres det kanskje ut som at jeg har lite å gjøre. Men det kan jeg tilbakevise på det sterkeste. Etter at jeg kom hjem måtte jeg sette i gang en klesvask. Ikke nok med det. Det var tomt for toalettpapir på alle 3 toalettene, og hvem måtte gå i boden for å hente mer toalettpapir? Jo jeg. Etter det var jeg så sliten at jeg måtte legge meg en halv time.

Jeg ser at jeg ikke kan leve sånn utover høsten. Det er på tide å finne seg en jobb, et studie eller noe annet å gjøre. Men først skal jeg nyte noen uker uten noe stress.

Syklist som angrer seg

Nå er de fleste leserinnlegg i avisene her av den hyggelige sorten. Men i går kom jeg over et leserinnlegg som man neppe kommer til å se i Norge.

Fra Scan

Etter en uke på skolen

Første dag på skolen gikk over all forventning. Andre dag på skolen gikk under all forventning. Jeg var på skolen nesten hele andre dag på skolen. Det var mange barn som gråt. Barn som ikke fant klassen sin, og heller ikke ante hvilken klasse de gikk i. Alt er på engelsk og man ikke skjønner et ord. Emma og Mats gråt de også. Men bare når de så meg. Stakkars barn. Det er ikke lett å starte på en skole med 3.500 elever hvor alle snakker engelsk.

Men dag 3 gikk strålende. Vet ikke helt hvorfor. Men vi sørget for at barna la seg tidligere og fikk mer søvn, samtidig valgte jeg å være borte fra skolen nesten hele dagen. Det hjelper at pappa ikke er til stede.

Jeg har en svensk mamma som er på skolen hele dagen (siden sønnen hennes nekter henne å dra noen andre steder). Og jeg passer på å spørre henne om hvordan det går med Emma. Og hun følger med. Hun kan fortelle om alt Emma har gjort i friminuttene, hvem hun har lekt med om hun har vært blid og fornøyd. Mats sin lærerinne, Mrs Olivia, er veldig flinkt til å fortelle meg om hvordan Mats har hatt det. Hun kan bla. fortelle at Mats har blitt veldig populær blant gutta etter at han begynte å ta med seg fotball på skolen.

Fra Samsung	Fra Samsung
Et par bilder jeg tok av barna under lunchen. Jeg får ikke lov av Emma å ta bilder av henne når hun er sammen med venner. Det er flaut. Derfor den dårlige kvaliteten

Siden Hege Ann har vært på jobb, er det jeg som har tatt barna til skolen hver dag - i taxi. Etter at barna er levert, har jeg hatt fri fra kl. ni til to. Den tiden har jeg brukt til shopping, resturanter og trening. Nå er ikke jeg så veldig glad i shopping, så det har blitt mest av de to andre tingene. Og musklene buler. Når jeg ser på meg selv i speilet, ser jeg at jeg har en muskelmasse mellom Arnold Schwarzenegger og Hanna Kvannmo. Et sted mellom der ihvertfall.

I dag fikk begge barna med seg hjemmelekse. Emma sin lekse var ganske lett. Lære seg 10 ord og lære å skrive ordene. Tag, van, sad, hat, bat, fat, rat, pat, mat og map. Hva pat og mat betyr, vet jeg ikke. Noen som kan hjelpe meg?

Mats skulle lese et helt hefte han har laget selv. Og det var ganske imponerende. Legger ut en liten presentasjon av hans første lekse her. Litt dårlig lyd, men det er bare å skru volumet på max.

Mats sin første lekse

I morgen skal barna for første gang ta skolebussen til skolen. Nesten alle de andre barna har begynt å ta skolebussen, men vi har vært litt sene med å melde oss på. Vi regner med at det går veldig bra. Det er noen av barna på skolen som fremdeles nekter å ta skolebussen, men Emma og Mats har blitt så trygge på skolen nå, så det kommer ikke til å være noe problem.

Det betyr mer fritid for meg. Og det er nå jeg kan starte med å planlegge hva jeg skal bruke denne tiden til. Håper det blir jobbing. Håper jeg får tid til å studere. Håper jeg får tid til å se mer av dette vakre landet. Men hver dag kommer uansett til å bli brukt godt.

Første skoledag!

Fra 1. skoledag

Endelig har tiden kommet til første skoledag. Barna har nok gledet seg veldig, selv om de ikke har snakket så mye om det. Emma og Mats må gå i skoleuniformer. Grå shorts/skjørt og de kan velge farge på overdel selv.

Begge barna har startet på det laveste nivået i sitt trinn. Dvs. i den klassen hvor barna kan lite eller ingen engelsk. Etter kort tid skal de opp i nivå 2. Og når (hvis) de når nivå 3 skal de gå i "normal" klasse, men med ekstra støtte i engelsk. Hvis de kommer så langt at de begynner i normal klasse, må de velge et ekstra språk i tillegg til engelsk. F.eks. kinesisk, indisk eller malaysisk. På det nivået snakker de nok bedre engelsk enn meg, så jeg får sørge for at de ikke kommer så langt. Mulig jeg tar de ut av skolen en periode eller kanskje jeg bør lære de feil ord, sånn at de blir holdt tilbake på nivå 3.

Vi var vel litt usikre når vi måtte levere fra oss barna i en klasse hvor "ingen" snakket norsk, og at all undervisning er på engelsk fra første time. Emma har noen i klassen som er fra Norge, og Mats har 2-3 i klassen som er fra Danmark. Men foreldre er jo bare i veien, så vi måtte gå når barna var avlevert.

Skolen har en parent lounge der foreldre kan lese aviser, drikke kaffe, surfe på nett eller bli kjent med andre foreldre mens man venter på at barna skal bli ferdig. Men første skoledag varer i nesten 7 timer, så vi valgte etter hvert å gå på shopping og lunch i byen. Byen og byen, fru Blom. Hele Singapore er jo en storby. Men et av de hotteste kjøpesentrene ligger ca 3 steinkast unna, så det var ikke så langt å gå for å finne seg en ok cafe. 3 steinkast er for øvrig et estimat, siden det er relativt trafikkert i området. Men det er nok mellom 2.9 og 3.1 steinkast.

Fra 1. skoledag

Skolen til Emma og Mats har ca 3.500 elever på et område som er ca. like stort som Hosle skole. Det er ubegripelig hvordan de får plass til så mange elever på så få kvadratmeter. Men de har systemer for det. De har en stor kantine som selger mat. Her skal alle spise maten sin. Men barneskoleelevene spiser først. Deretter ungdomsskoleelevene og til slutt de som går på high school. Når det er friminutt strømmer det på hundrevis av elver fra klasserommene og ut i fellesområdene. Både Emma og Mats sier at de mistet klassen sin i dag. Men de sa at det sto sånne folk med gule bånd over alt, og at de kom løpende bort hver gang de så et forvirret barn (gråtende?), leste på navnelappen (hvor det står navn, klasse og lærer), og geleidet barna til riktig sted.

Etter endt skoledag var det avslapping og feiring på nærmeste is-resturant. Også det mellom 2.9 og 3.1 steinkast unna, selv om ikke det kan dokumenteres. Men is ble det.

Fra 1. skoledag

Fra 1. skoledag

Uakseptabel oppførsel

En ting som er fint med landet her, er at de ikke aksepterer uakseptabel oppførsel. Det er selvfølgelig forbudt å kaste søppel på gaten. Men det er også forbudt å spise og drikke på offentlig sted. Og hærverk er selvfølgelig helt uakseptabelt. Hærverk straffes med fengsel og piskeslag. Selvfølgelig er det alltid noen utlendinger som synes fristelsen blir for stor og bare må prøve seg. Tidligere i sommer ble en sveitser dømt til 5 måneder i fengsel og 3 piskeslag etter at han var blitt tatt for tagging på undergrunnsbanen.

Jeg synes det er greit at de ikke aksepterer slik oppførsel i dette landet. Her er det lite eller ingen søppel, ingen hundebæsj (så godt som ingen hunder faktisk, siden det er upraktisk med hund i et så rent land) og man kan gå i trappeanlegg uten at det lukter urin. For oss som "aldri" gjør noe galt uansett er dette veldig behagelig.

Det er lite politi her, men de man ser går gjerne i gruppe på 5 eller 6 og er bevæpnet. De har gjerne med seg en hund som går rundt å snuser på utlendinger. Jeg har lest at 99% av politiet her er sivilpoliti som står på fortauet og henger og bare venter på at noen skal gjøre noe galt. Jeg tviler på at det stemmer, men ser man en person med hund, kan man være 99% sikker på at det er en politimann i sivil.

Aviser og politikk

Vi får 3 aviser på døren hver dag. En gratisavis som kan sammenlignes med Aften Aften, en avis med nyheter på engelsk og kinesisk. I tillegg abonnerer vi på The Straits Times, som er hovedavisen i Singapore. Etter en stund med disse 3 avisene, oppdager man at det er noe mystisk. Det er liksom noe som mangler, og de skriver om akkurat det samme. Står det om økt kapasitet i kollektivtrafikken i en avis, står det om akkurat det samme i de to andre avisene. De store innenrikssakene handler om kollektivpriser, trafikkregulering, økonomi, trafikkulykker, flom, og andre ting. Politikk skrives det lite eller ingen ting om. Ingen av avisene er spesielt kritiske. Kritikk av politikere vil være utenkelig her. Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen, ja til og med Sylvia Brustad ville blitt behandlet med respekt av pressen her.

Det er ett parti i dette landet som har all makt. Opposisjonen er liten og veldig svak. Singaporere er generelt lite opptatt av politikk, og er veldig fornøyd med dagens politikere. Jeg hørte på et debattprogram på radioen for et par dager siden hvor vanlige singaporere kunne ringe inn å si sin mening om politikerne. Hovedmelodien var at man bør la politikerne være i fred slik at de får gjort jobben sin, men at befolkningen kanskje burde spørres om råd i de virkelige store spørsmålene.

Leserinnleggene i avisene er ganske artige å lese. Det er selvfølgelig ingen Frp'ere som klager over drittpolitikere, høye avgifter, dårlige veier, dårlige sykehus osv. Et typisk leserinnlegg kan f.eks. være en stor takk til rektor på skolen fordi han gjør en utmerket jobb, og er veldig gode mot barna osv. Eller at en leser skriver inn et innlegg om at man ikke alltid bør stoppe på gult lys, da dette kan skape farlige situasjoner for bilistene bak.

Men for øvrig er avisene veldig bra her. For en avisoman som meg, kan man fort bli sittende en hel dag å lese gode reportasjer om f.eks. skipsfart, utenrikskommentarer og sport. Men politikerskandaler, det finnes nok bare i utlandet.