Valg

På lørdag var det valg i Singapore. Og resultatet ble at sittende regjering fikk 81 av 87 plasser i parlamentet. Og det er vel ikke i så mange andre land at vinneren av valget er misfornøyd med 93% av representantene i parlamentet enn i Singapore.

93% av parlamentet gir ikke et helt korrekt bilde. Valgordningen minner litt om Storbritannia sin ordning. Landet er delt inn i valgkretser, eller valkringsar som det heter i NRK. Og vinneren av en krets får inn alle mandatene. I virkeligheten hadde opposisjonen over 30% oppslutning.

Vi vet jo at Singapore ikke er 100% demokratisk og at pressefriheten kan diskuteres. Mye av dette minner om Norge før i tiden da Ap hadde full kontroll og at NRK var dominert av sosialdemokrater. Men etter å ha fulgt valget, så virker det som at valget er fair og rettferdig. Bortsett fra et par ting.

Det går rykter blant velgerne om at valget i Singapore ikke er hemmelig (det er noen serienummer på valgseddelen), og at de som stemmer for opposisjonen kan få problemer senere i karrieren. Selvfølgelig er valget hemmelig. Men sittende regjering jobber sannsynligvis ikke hardt for å avvise disse ryktene.

Statsministeren ser at han får mindre og mindre oppslutning i sin egen valgkrets. Og i år sto han i fare for å miste sin plass i parlamentet. Hva er det han gjør med det? Jo han øker størrelsen på valgkretsen, slik at også mere vennligsinnede bydeler også blir inkludert i valgkretsen.

Og så var det mediene. De dekker ikke sakene slik folket ser dem. Det er ikke det at alt dekkes fra en synsvinkel. Men det virker som at debattene og nyhetene er noe polert i forhold til hvordan vi hører folk har det i Singapore. Mange er rett og slett forbannet på hvordan ting utvikler seg. Landet blir rikere og rikere, mens nedre middelklasse blir fattigere og fattigere.

Men alt dette kommer til å endre seg om noen år. De unge er ikke redde for å stemme det de føler for. Og pressen kan ikke lenger legge seg for mye på veiskulderen i forhold til den debatten som foregår på nettet og i andre fora.