Mandag måtte vi ta med Mats til et av sykehusene her i byen. Han klagde over at han hadde vondt i hjertet. Først tenkte vi at dette sikkert hadde å gjøre med at Stabæk tapte over Viking. Men vi tok ingen sjanser og bestilte time på Raffles Hosbital.
Barnelegen som tok i mot oss, hadde liten tro på at det var noe galt med hjertet til Mats. Han sa at Mats mest sannsynlig har slått seg og påført en brist i ribbeina. Men han kjørte full test på hjertet (EKG), blodtrykk og røntgen. Og det viste seg at han hadde en liten skade i ribbeina. Det er godt det ikke var noe mer galt.
Men det var en litt annerledes opplevelse å være på et privat sykehus. Det så ikke ut som et sykehus, men mer ut som et hotell og konferansesenter. Ingen sure damer i skranken. Ingen følelse av å være i veien for de ansatte. Det var en sykepleier som fulgte oss rundt fra avdeling til avdeling. Og bortsett fra litt kø på røntgen gikk alle undersøkelser unna på 1-2-3.
Vi følte oss verdsatt. Og jeg ble kaldt "Sir" hele tiden. Det kostet riktig nok penger. Men vi er forsikret. Og prisen ble ikke på mer enn 750 kr. Men etter denne opplevelsen tror jeg at man burde privatisere helsevesenet i Norge. Hadde det vært en viss konkurranse om pasientene, ville legevakten i Bærum gått konk på dagen.
No comments:
Post a Comment