Da er vi tilbake etter en uke i Thailand. Det er 8 år siden vi var i Thailand sist, og vi hadde vel glemt hvor forfallent alt er i landet. Det har kanskje litt med at vi tross alt bor i Singapore hvor alt er ordnet og tilrettelagt. Det er f.eks. nesten umulig å finne en søppelkasse i Thailand. Det virker som at man bare skal kaste fra seg søppel på gaten. Men for oss er det helt unaturlig. Men det er vakkert i Thailand, og det er billig å leve der.
Vi startet og avsluttet turen på Sunwing resort. Kanskje litt dumt å dra til et skandinavisk hotell når man først er i Thailand, men både vi og barna fant fort ut at det var her vi slappet best av. Dessuten kunne barna leke med andre norske barn.
Vi fikk også sett Phi-Phi igjen etter tsunamien. Vi hadde hørt at Phi-Phi hadde mistet sin sjarm og blitt et sted for de med tykke lommebøker. Men det stemmer over hode ikke. Phi-Phi var det samme som før. Mulig det var flere pakketurister fra Japan og Korea enn før. Men de små handlegatene var der enda. Fremdeles var øya dominert av unge backpackere under 30 år, med 10.000 mygstikk på bena, banasje i ansikt og armer etter div ulykker.
Backpackerene er for øvrig som før. De har sine egne kleskoder og lever i sin egen verden. De bryr seg lite om trenersituasjonen i Stabæk, om Jon Knudsen er spilleklar til neste kamp eller om Espen Hoff er på vei til Start. Totalt ignorante mennesker med andre ord. De velger
Etter en uke i Thailand fikk dessverre Mats ørebetennelse i det ene øret etter å ha badet for mye. Vi tok han med til legen for en liten sjekk. I resepsjonen på legekontoret fikk vi beskjed om at vi bare skulle bli med inn på legekontoret. Resepsjonisten og legen var samme mann. Ikke bare var han lege og resepsjonist, men også tannlege. Men han virket jo dyktig. Mats fikk 5 dagers badeforbud. Litt kjedelig å være i Thailand å ikke kunne bade. Men Mats tok det med godt humør. Vi kjøpte nytt spill til DS'en hans og dermed var han sysselsatt resten av tiden.
Ellers så er det litt komplisert å reise i Thailand. Du kjøper billett fra A til B, men så viser det seg fort at du må bytte transport et eller annet sted og vente en time eller to på neste buss som kan ta deg videre. I grunn akkurat som vi husker Thailand fra sist vi var der. Men den gangen hadde vi ikke barn, og vi hadde bedre tid. Derfor valgte vi å leie en sjåfør for resten av reisen. En koselig kar som egentlig var automasjonsingeniør, men hadde avsluttet karrieren for å jobbe som taxi-sjåfør istedenfor. Raske penger og mer fleksibelt i følge han selv.
Konklusjon: Vi kommer garantert til å ta noen langhelger i Krabi/Phuket området. Nå har vi sjåfør neste gang vi kommer dit. Og sjåføren vet om en del perler i Krabi-området som ikke veldig mange turister vet om enda.
No comments:
Post a Comment